top of page

Mozarts Requiem

Mozarts requiem har manifestert seg som et av kirkemusikkens mest populære verker på linje med ”Messias” av Händel og pasjonene til J.S. Bach.

Requiem, med tekster fra den katolske dødsmesse, er et av de få kikremusikalske verk i stort format Mozart fikk arbeidet med i løpet av sitt korte liv.

Kirkemusikken lå Mozarts hjerte nær, men ytre omstendigheter, som tidvis problemer med privatøkonomien, gjorde at han i perioder måtte bruke sin skaper­kraft på å skrive underholdningsmusikk fordi det var en sikrere inntekstkilde. Vi må også huske at Mozart, som av oss nålevende betraktes som en av de største gjennom tidene, ble oppfattet som ganske kontroversiell i lys av den musikalske smak som var rådende i hans samtid. Derfor fikk han heller ikke de mest atraktive jobbene. I sitt siste leveår gjorde forøvrig Mozart iherdige forsøk på å bli assisterende kirkemusiker i Stefansdomen i Wien

Mystikken rundt Requiems tilblivelse er blitt gjenstand for mye spekulasjon.

Sent på sommeren 1791 ble Mozart oppsøkt av en ukjent person som på vegne av sin oppdragsgiver bestilte en dødsmesse fra den store mesteren. Mozart sa ja, og kom smått om senn i gang med komponeringen. Det fortelles at arbeidet med Requiem gjorde den syke Mozart oppskremt og besatt av en forestilling om at ”dødsmessen” var til hans egen begravelse. Da Mozart døde natt til 5. desember, etterlot han seg et ufullendt verk.

Mozarts elev og gode venn Franz Süssmayr fullførte senere de satsene Mozart ikke hadde gjort ferdige, og komponerte i tillegg Sanctus, Benedictus og Agnus Dei slik at verket kunne fremstå som en komplett requiem-messe.

Lenge etter Mozarts død kom det for en dag at verkets anonyme bestiller var Grev Walsegg, en meget rik og entusiastisk amatørmusiker som kjøpte verker av de store komponistene, skrev dem av med sin egen håndskrift og signatur, og fikk dem fremført som sine egne verker. Walsegg ønsket seg et Requiem han kunne fremføre til minne om sin nettopp avdøde hustru. Under ledelse av Walsegg ble Requiem fremført første gang 14. desember 1793 i Neustadt klosterkirke.

bottom of page